Mennesker med utviklinghemming
Tjue apekatter og femti hjulvisper
Ellen Johansens fjerde barn ble født med en hjerneskade. Her forteller hun om familiens utfordringer med å ha Eirik boende hjemme i en tid hvor man fikk lite hjelp fra det offentlige, og om omstilling og nye utfordringer da han flyttet til Emma Hjorts hjem etter nesten ti års hjemmeomsorg. |
|
Les mer på nettstedet institusjon.no, som er en del av det nasjonale innsamlings- og formidlingsprosjektet, Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie. Prosjektets mål har vært å samle inn og formidle informasjon og beretninger fra og om etterkrigstidas sentralinstitusjoner for utviklingshemmede, fra HVPU-reformen og fra utviklingen på dette området fram til i dag. Prosjektet har vært drevet av fem museer som ønsker å formidle en del av norsk historie som har berørt mange mennesker – som institusjonsbeboere, familie, naboer, venner, ansatte eller andre.
17. mai-feiring på trappen av paviljong 4 på Trastad gård, en gang tidlig på 60-tallet.
Leif Lysvik, ansatt på Trastad fra sommeren 1972, forteller om 17.mai-feiringen på begynnelsen av 70-tallet: Slik jeg husker det så feiret alle avdelingene 17. mai på en tradisjonell måte. Alle ble kledd i finklærne, nasjonalflagget hadde en sentral plass, og det var hentet fram bjørkeris der bladene utfoldet seg når de kom inn i varmen. De som kunne gå – eller hadde rullestol var med i 17. mai toget. De samla seg på veien ved paviljong 2 , og når 17. mai toget fra Borkenes kom sluttet de fra Trastad seg til dette toget. De gikk sist i toget, men ikke lengre bak enn at de hørte skolemusikken som ledet an og spilte tradisjonelle 17. mai marsjer. Toget gikk til idrettsbanen ved Borkenes skole der det var tale for dagen. Men det var også underholdning, konkurranser, og salg av is og pølser. Jeg er usikker på i hvor stor grad de fra Trastad var med underholdning og konkurranse. På Trastad ble det servert ekstra god mat denne dagen, og ofte var det kake til kaffen utpå dagen. |