Vi skulle alle bli gode nordmenn
«Tenk
at jeg som same, og i mine første år som vikarlærer, nektet mine samiske elever
å snakke samisk til meg på skolen. De måtte snakke norsk for å få respons. Det
er noe av det fæleste jeg tenker på den dag i dag. Jeg trodde det var sant at
samisk var mindreverdig.
Som samiskspråklig barn hadde jeg selv opplevd mange overgrep i skolesammenheng. Vi måtte prate norsk, og hvis vi ikke forstod, ble vi hånet eller plassert i skammekroken. Allerede på realskolen bestemte jeg meg for at når jeg fikk egne barn, skulle jeg bare lære dem norsk.
Barna mine, som vokste opp på 1960- og 1970-tallet, bebreider meg at jeg ikke hadde lært dem samisk fra de var små, og jeg vet at det å ikke kunne samisk har vært forbundet med stor sorg for noen av dem.»
Kaia Kalstad, i mange år lærerinne i den samiske bygda Musken, 2010.
Lite bilde: Flaggheising utenfor skolestua i Musken.
Stort bilde: Somaliske jenter, Oslo 2007. Foto: Hilde Lillejord.
Som samiskspråklig barn hadde jeg selv opplevd mange overgrep i skolesammenheng. Vi måtte prate norsk, og hvis vi ikke forstod, ble vi hånet eller plassert i skammekroken. Allerede på realskolen bestemte jeg meg for at når jeg fikk egne barn, skulle jeg bare lære dem norsk.
Barna mine, som vokste opp på 1960- og 1970-tallet, bebreider meg at jeg ikke hadde lært dem samisk fra de var små, og jeg vet at det å ikke kunne samisk har vært forbundet med stor sorg for noen av dem.»
Kaia Kalstad, i mange år lærerinne i den samiske bygda Musken, 2010.
Lite bilde: Flaggheising utenfor skolestua i Musken.
Stort bilde: Somaliske jenter, Oslo 2007. Foto: Hilde Lillejord.