Slektsbildets bakside
«Jeg
har et fotografi fra 1920-tallet av min farmor, hennes søsken og mor. Før
trodde jeg at det var et vanlig slektsbilde, og verdsatte det høyt. Men så
oppdaget jeg at bildet hadde et stempel på baksiden, der det stod
'Rasbiologiska institutet, Uppsala'.»
Lis-Mari Hjortfors, Árran lulesamisk senter, 2012
Rasebiologisk forskning i Norge og Sverige
Rasebiologiens blomstringstid var fra siste halvdel av 1800-tallet til 1940-tallet. Samene ble ifølge disse teoriene ansett å tilhøre en laverestående rase. I denne tiden og ut fra slike forestillinger ble 210 personer av den samiske befolkningen i Tysfjord utsatt for rasemålinger. Det ble foretatt opptil 28 målinger per person. I en forskningsrapport, utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo i 1932, står det:
«Som vanlig med primitive mennesker var lapperne, til tross for sin barnslige nysgjerrighet og vennlighet, direkte uvillige til å underkaste seg en nøyaktig undersøkelse, fremfor alt hvis det innebar å kle av seg på kroppen, og helt spesielt hvis det innebar å kle av seg på de omhyggelig innsvøpte føttene.»
Alette Schreiner, 1932
Foto av Anne Abmutsdatter Kurak, hentet fra Schreiners forskningsrapport fra 1932, der hun omtales som nr. 6.
Lis-Mari Hjortfors, Árran lulesamisk senter, 2012
Rasebiologisk forskning i Norge og Sverige
Rasebiologiens blomstringstid var fra siste halvdel av 1800-tallet til 1940-tallet. Samene ble ifølge disse teoriene ansett å tilhøre en laverestående rase. I denne tiden og ut fra slike forestillinger ble 210 personer av den samiske befolkningen i Tysfjord utsatt for rasemålinger. Det ble foretatt opptil 28 målinger per person. I en forskningsrapport, utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo i 1932, står det:
«Som vanlig med primitive mennesker var lapperne, til tross for sin barnslige nysgjerrighet og vennlighet, direkte uvillige til å underkaste seg en nøyaktig undersøkelse, fremfor alt hvis det innebar å kle av seg på kroppen, og helt spesielt hvis det innebar å kle av seg på de omhyggelig innsvøpte føttene.»
Alette Schreiner, 1932
Foto av Anne Abmutsdatter Kurak, hentet fra Schreiners forskningsrapport fra 1932, der hun omtales som nr. 6.