Sviktet av nasjonen
På
sanitetsoppdrag for FN i Kroatia i 1992 ble Paul Smines tatt som gissel,
anklaget for spionasje og truet med henrettelse. Han fikk ikke tilbud om hjelp
eller debrifing fra norske myndigheter, og han måtte skrive under på at han
ikke hadde problemer. Senskadene viste seg i krigsmareritt og selvmordsforsøk.
Livet ble en evig krigssone. Hvem skal ta ansvaret for nordmenn som blir
traumatisert under fredsoppdrag? Verken Forsvaret eller helsevesenet viste evne
eller vilje til å hjelpe. Den beste medisinen ble å dra ut til krigen igjen.
Foto: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen
Foto: Mauricio Pavez, Mediesenteret, Høgskolen i Bergen
«Vi føler oss sviktet av nasjonen vi reiste ut for»
- En soldathistorie
Bergenseren Paul Smines ble født i 1967 og gjennomførte førstegangstjenesten i 1986 -1987. En uke etter at han hadde fullført førstegangstjenesten meldte han seg til FN-tjeneste. Fra 1988 til 1995 deltok han i en rekke ulike FN-operasjoner, i Sør- Libanon, Gulfkrigen, Kroatia, Makedonia og Bosnia. Oppgavene hans var som regel knyttet til saniteten, enten ved sykehus eller på ambulanse.
Før tjenesten hadde han et tre-ukers opplæringskurs. Det innbefattet våpentrening, samband, patruljering og informasjon om forholdene der de skulle reise. Men en del virket det umulig å trene på, som det å møte de menneskene som faktisk bor i krigssonen. Det å se mennesker dø, eller drepte. Det er begrenset hvor mye en FN-soldat kan gripe inn i situasjoner. Tanken er at det skal være konfliktdempende at FN er til stede.
I Kroatia var Smines ambulansesjåfør. Formålet var å ta vare på sine egne, altså FN-soldater. Men bilene var ikke utstyrt med samband, derfor var det umulig å få kontakt med bilen. I Kroatia hjalp FN-soldater med minerydding og henting av lik i serbisk-kontrollerte områder. FN-flagget var en indikator på at det ikke var snakk om noe angrep. Smines minnes at de ofte følte seg som levende skjold for de krigende partene.
Dagen da alt ble forandret
Paul Smines og en annen norsk sanitet-soldat var på vei til oppdrag ved fronten i Kraina-området ved Dubrovnik, da de plutselig ble stoppet av serbiske styrker og beskyldt for å være spioner og tatt til fange. Rett før hadde en nederlandsk FN-soldat også blitt tatt til fange og beskyldt for å ha tatt bilder av troppeforflytninger. Smines forteller at det lå lik overalt i dette området og folk ble skutt for fote. Soldatene var fysisk brutale og truet med å henrette han. Redningen var at den andre nordmannen klarte å flykte, og fikk meldt fra til norske offiserer som i siste sekund klarte å løse situasjonen.
Etterpå
Det kan ta lang tid før senskadene melder seg. I ettertid så ser Smines at han begynte å få signaler på det ganske tidlig, uten at han visste hvordan han skulle håndtere det. Debrifingen etter tjenesten fanget ikke opp problemene og i likhet med alle andre soldater som vil reise ut igjen, signerte han på at han ikke hadde noen problemer. Utfordringen er ikke at soldater blir skadet i en slik tjeneste, men at det norske forsvaret og helsevesenet ikke er i stand til å håndtere det. Overraskelsene har stått i kø. Forsikringen soldatene tegner før de reiser ut, viser seg ikke å gjelde i konfliktområder. Helsevesenet har i liten grad kunnskap om posttraumatisk stressyndrom, og har heller ikke blitt tilbudt kunnskap om det. Forsikringer, erstatninger og helsetilbud er ikke bygd opp for å ivareta soldater som kommer tilbake fra tjeneste. For Smines ble livet fylt av depresjon, mareritt og lengselen tilbake til soldatmiljøet han mestret. I 2000 forsøkte han å ta livet sitt, tre år senerer fikk han diagnosen posttraumatisk stressyndrom. Den lille hjelpen han har fått er et halvt år med psykolog som han har betalt for selv.
Erstatningssøksmål
For å få erstatning må skaden bli godkjent som yrkesskade og man må gå til psykolog for å få en diagnose. Det kan bli en lang prosess. Psykologene i forsvaret mente i utgangspunktet at Smines ikke hadde rett på erstatning, fordi de mente han hadde en slitasjeskade som følge av at han hadde vært for mye ute. Å bli beskutt som soldat er en dagligdags hendelse. Smines måtte gå til sak mot staten for å få erstatning – erstatningen han til slutt fikk er for tapt inntekt. Etter fire års forhandlinger endte det med forlik, dagen før rettsaken skulle startet. Forliket ga Smines full seier. Slik unngikk staten at en rekke politikere og militære ledere måtte vitne i en åpen rettsak.
Smines har i ettertid brukt sine erfaringer til å hjelpe andre og jobbe for at forholdene for hjemvendte soldater skal bli bedre. Han gir ikke konkrete råd, men hjelper andre med å finne frem i systemet til advokater og psykologer med erfaringer fra slike saker. Selv om mye har blitt bedre fra hans tid, er det fortsatt en lang vei å gå før norske soldater som har blitt skadet i utenlandsoppdrag får den hjelpen de trenger og burde hatt rett på.