"Ingen skal få trampe på graven min"
I gode og onde dager
7. august 1993: Ivo Bogdanovski skriver seg ut av sykehuset på eget ansvar for å feire Wenches 40-årsdag. Han har aids og kjenner at døden nærmer seg. Wenche må hjelpe ham med å sette et skudd. Hun har løst opp metadontabletter i sterilt vann og filtrert væsken gjennom en bomullsdott. Hun hjelper ham med skuddet. Så får han fred i noen timer. Ivo har hatt ansvaret for den lokale radiostasjonen, Veiviseren, i Haugesund. Han er litt James Dean – lever på kanten. 9. august 1993 dør han.
Til døden skiller oss ad
«Så fin du er, Ivo!» Wenche Myrna Sunde Bogdanovski tar farvel på Haukeland sykehus. Hun får leve i ti år til. Hun ville begraves anonymt. «Ingen skal få trampe på graven min», sa hun.
Fotograf Roar Christensen fulgte henne tett i 15 år.
Foto: Roar Christiansen, 1993
7. august 1993: Ivo Bogdanovski skriver seg ut av sykehuset på eget ansvar for å feire Wenches 40-årsdag. Han har aids og kjenner at døden nærmer seg. Wenche må hjelpe ham med å sette et skudd. Hun har løst opp metadontabletter i sterilt vann og filtrert væsken gjennom en bomullsdott. Hun hjelper ham med skuddet. Så får han fred i noen timer. Ivo har hatt ansvaret for den lokale radiostasjonen, Veiviseren, i Haugesund. Han er litt James Dean – lever på kanten. 9. august 1993 dør han.
Til døden skiller oss ad
«Så fin du er, Ivo!» Wenche Myrna Sunde Bogdanovski tar farvel på Haukeland sykehus. Hun får leve i ti år til. Hun ville begraves anonymt. «Ingen skal få trampe på graven min», sa hun.
Fotograf Roar Christensen fulgte henne tett i 15 år.
Foto: Roar Christiansen, 1993