"Dette er mitt hjem"
På i Kvæfjord lå Trastad, Nord-Norges sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemning. Den var i drift fra 1954 til 1991. Her bodde til sammen mange hundre mennesker, ofte langt borte fra venner og familie, og i mange år. Da institusjonen ble avviklet, måtte beboerne finne nye hjem. Mange av dem bor fortsatt i Kvæfjord. Overgangen til egen bolig har gitt tidligere Trastad-beboere nye muligheter til livsutfoldelse, men også nye utfordringer.
Foto: Veronica Melå, fra dokumentarfotoprosjektet «Dette er mitt hjem», 2007
Eirik Johansen er utviklingshemmet. Han er i 40-årene, og bor nå i en omsorgsbolig i Sandvika utenfor Oslo. Han bodde hjemme i mange år, altfor lenge, mener moren Ellen. Da han var 10 år gammel, ble han omsider innlagt på Emma Hjorths hjem. De tre eldre søsknene, som hadde gledet seg sånn til han skulle bli født, slet senere med skuffelsen over strevet han førte med seg, og oppmerksomheten han tok. I flere år etterpå orket ikke storebroren Øistein å være der når Eirik var hjemme på besøk.
Foto utlånt av Ellen Johansen
Foto: Veronica Melå, fra dokumentarfotoprosjektet «Dette er mitt hjem», 2007
Eirik Johansen er utviklingshemmet. Han er i 40-årene, og bor nå i en omsorgsbolig i Sandvika utenfor Oslo. Han bodde hjemme i mange år, altfor lenge, mener moren Ellen. Da han var 10 år gammel, ble han omsider innlagt på Emma Hjorths hjem. De tre eldre søsknene, som hadde gledet seg sånn til han skulle bli født, slet senere med skuffelsen over strevet han førte med seg, og oppmerksomheten han tok. I flere år etterpå orket ikke storebroren Øistein å være der når Eirik var hjemme på besøk.
Foto utlånt av Ellen Johansen
Uhørte stemmer og glemte steder. Fortellinger fra utviklingshemmedes historie
Uhørte stemmer og glemte steder er et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt drevet av Bymuseet i Bergen, Emma Hjorth museum, Nasjonalt medisinsk museum og Trastad Samlinger. Prosjektet lanserte nettstedet institusjon.no i 2008, og vandreutstillingen Uhørte stemmer og glemte steder i 2009.